Siden RFA ble dannet i 1985 er det lagt ned tusenvis av dugnadstimer og flere millioner kroner for skape et best mulig fritidsfisketilbud på Romeriksåsene. Arbeidet utføres av lokale jeger- og fiskerforeninger i samarbeid med grunneierne. Årlig utføres det ca 1 årsverk på dugnadsbasis.

Kalking

Romeriksåsene er fra naturens side dårlig til å motvirke den sure nedbøren som er kommet innover landet de siste 100år. Fattige bergarter og humusrike tjern og vann gir naturlig lav pH. Ved tilførsel av svovel og nitrogenholdig nedbør vil denne situasjonen forverres ytterligere. I 1985 hadde 84  av 108 vann og vassdrag pH under 5 på Romeriksåsen. Ved pH 5 vil blant annet ørret få problemer med reproduksjon. Videre regner man at ca 50% av ørret og røye bestandene i Akershus var tapt eller redusert i 1995. Den sure nedbøren er nå redusert og da spesielt sden svovelholdige, dette bedrer vannkjmeien noe men det er på ingen måte rom for å friskmelde samtlige sjøer. Enkelte sjøer har gjennom 25 år med kalking nå fått bygd opp en så god bufferkapasitet mot den sure nedbøren. Kalking kan her trappes ned men det er fortsatt et stort behov  i mange sjøer i årene fremover. Årlig blir det nå kjørt ut ca 210 tonn kalk med helikopter og ca 110 tonn med båt.

For å holde kontroll med denb kjemiske kvaliteten i vann og vassdrag blir det hver vår tatt vannprøver på 135 forskjellige lokaliteter på romeriksåsen.

Fiskeutsett - ørret

Det er opp gjennom de siste 40 år satt ut store mengder ørret i Romeriksåsen, i de første år av RFA`s historie ble det deriblant satt ut villfisk fra vestlandet. Opp gjennom årene er det satt ut ørret av mange forskjellige stammer, Tunhovd, Nordmarksstammen osv. Og fisken ble hentet på mer eller mindre tilfeldige oppdrettsanlegg på Østlandet, her kan OFA`s anlegg i Sørkedalen og Reinsvoll settefisk på Reinsvoll nevnes som de mest brukte. I 1996 kom Fiskekultiveringsplanen for Akershus og Oslo, Innlandsfisk som la rettningslinjene for fiskekultivering og forvaltninga av ferskvannsfisk i fylket. Akershus ble i denne samenheng delt inn i soner for fiskekultivering. Formålet med disse sonene er: å hindre spredning av fiskesykdomer og parasitter, å bevare stedegene stammer, å ta vare på mangfoldet og skape fiskemuligheter. Som en følge av dette ble det bestemt at all fisk som skulle nyttes i kultivering i Sone 2 som RFA tilhører skulle hentes på Bjørkelangen settefisk anlegg. Dette vil med andre ord si at all fisk som i dag settes ut i RFA er av samme genetiske stamme og hentes fra samme settefiskanlegg hvert år.

Årlig settes det ut  mellom 3 - 3500 stk ørret i Romeriksåsen. Mye av fisken bæres av frivillige i sekk inn til fjerntliggende vann og tjern, dugnadsarbeid på høyt nivå.

Antall satte fisk fordelt på foreningene og totalt for 2009.

Stamfiske

Hver høst i månedsskiftet september/oktober er mannskap fra RFA ute for å stryke stedegen gytefisk i Romeriksåsen. Ørreten går på denne tiden på rennende vann, hovedsakelig innløpsbekker, for å gyte. I Romeriksåsen er mange av de beste gytebekkene så beskjedene av størrelse at ørreten kun går opp å gyte, for så å slippe seg tilbake i tjernet med en gang gytingen er overstått. Det er derfor viktig at vi treffer i forhold til tidspunktete gytingen pågår, det kommer hele tiden inn ny gytefisk over en tidsperiode på ca 14 dager. Vannføring er viktig i denne samenheng, mange av bekkene er på grunn av sin størrelse avhengig av bra vannføring for at ørreten skal kunne gå på bekken.

Under stamfiske fanges fisken med strøm, korte støt som imobilserer fisken for en kort stund. Når tilstrekkelig fisk er fanget tømmes hunnfisken for rogne og hannfisken for melke, rogne og melke blandes ikke før etter at det er levert på settefiskanlegget. Etter at fisken er støket settes den ut igjen, ferdig gytt. Rogn og melke leveres på Bjørkelangen settefiskanlegg for befruktning, klekking og oppforing. Året etter kan fisk fra strøket "villfisk" igjen bli transportert til den samme lokaliteten og settes ut.

Hunnfisk av ørret strykes for rogne, en benytter her en perforert bolle for å unngå at

rogna blandes med vann og sveller. Skjer dette må rogna befruktes snarest.

Prøvefiske

Hvert år prøvefiskes det både i vann og bekker i Romeriksåsen. Prøvefisket i vann og tjern utføres både av foreningene selv og Fylkesmann. Det benyttes da prøvegarnserie, hvor antall garn og maskestørrelser er de samme fra år til år. En kan ved å analysere resultatene fra dette fisket se på bestandsstatus og status for de forskjellige artene i vannet. Ut i fra dette kan en videre avgjøre hvike kultiveringstiltak det enkelte vann har behov for.

I bekkene blir prøvefisket gjennomført av RFA selv, det benyttes her strøm for å få oversikt over fiskebestanden. Ved el-fiske går det elektriske impulser ut i vannmassene som immobiliserer fisken for et kort øyeblikk. Prøvefiske i elver og bekker blir hovedsakelig benyttet enten for å påvise gyting eller om det er fisk i lokaliteten.

Foruten de her nevnte kultiveringstiltakene legger de forskjellige foreningene ned enormt mye arbeid i, tynningsfiske av abbor og ørekyte, bekkerenst, restaurering av tidligere gytebekker, tilrettelegging for fritidsfiske osv.